av Amit Ighani
Vi har alle fått med oss det kontroversielle minaretforbudet i Sveits. Spørsmålet om det er den rette veien å gå, har et forholdsvist komplekst svar.
Det sterkeste argumentet for et minaretforbud er at minareter er et symbol på politisk islam, og derfor må stoppes. Et underliggende argument, i mine øyne, er ren fremmedfrykt og naivitet, i form av at folk blander islam og islamisme.
Folk må gjøres oppmerksom på, både på venstre- og høyresiden, at islam som religion er ikke farlig, gitt at religionen praktiseres i den private sfære og er underlagt landets lover, og viktigst av alt, menneskerettighetene. Det som må bekjempes, derimot, er islamisme, eller politisk islam. Det samme går for kristenfundamentalisme, eller annen religiøs fundamentalisme. Når religionen blir politikk og voldelige metoder, fascistiske ideologier og planer om verdensherredømme er på dagsorden, da har vi en uakseptabel ideologi, uansett hvilken religion den forankrer seg i.
Personlig føler jeg at forbudet er mer forankret i fremmedfrykt og politisk maktspill. Det gjelder å samle folket om en felles sak, skape en felles fiende og sanke stemmer. Ikke glem FrPs ”snikislamisering”-utspill som gjorde at de tronet førsteplassen i meningsmålingene en periode. Det var tross alt bare fire minareter i Sveits da forbudet ble vedtatt med 57,5 % for. Tankene mine forsterkes ved at selveste Per Willy Amundsen snakker varmt om det. Han har tydelig misforstått at det er islamisme, og ikke islam, som er problemet.
Og når vi først er innom politisk islam, og eniges om at å stoppe den før den får skikkelig fotfeste er essensielt for nasjonens trygghet, må vi huske at alt sender ut signaler. Alle avgjørelser som tas, sender ut signaler. Det er flere eksempler i historien der intensjonen er riktig, men vedtaket har en kontraproduktiv effekt. For eksempel de negative effektene av velferdsstaten. Derfor må vi stille oss spørsmålet: Hvilken effekt har et minaretforbud?
Her er mitt scenario: Islamister kan i verveprosessen peke ut forbudet som et ”bevis” på at Vesten er imot Islam. Alle andre argumenter er vage, som at de fleste vestlige er ”kafir” (ikke-troende) eller at USA støtter Israel. De impliserer ikke alltid antiislamisme, men et konkret minaretforbud peker mye mer i favør islamister enn vi vil ha det til.
Nok taktisk analyse. La oss se litt på de ideologiske argumentene imot. Et som merket meg er at den hindrer muslimer fra å praktisere egen religion. Feil. La oss se nærmere på minaretens hensikt; det er et bønnetårn, der det ropes, eller spilles av på høyttaler, bønner og vers fra Koranen. Den annonserer bønnetid, fem ganger daglig. Dermed kan funksjonen sammenlignes med en kirkeklokke for kristne. Forskjellen i det ligger i at en klokke har en unison melodi, ingen direkte budskap. Avspillinger fra forkynnende tekster betyr at alle må høre på en bønn med en religiøs kontekst, enten man er muslim, ikke-muslim eller ateist.
Ergo; fjerner du kirkeklokken, kan du fortsatt som kristen praktisere kristendommen, og det samme gjelder for en muslim. Dermed er argumentet bare hult. I tillegg, måtte alle høre vers fra en religiøs tekst, ville det krenke den private eiendomsretten. Lyd kjenner ingen grenser annet enn fysikkens lover. Frihet med ansvar; En skal få lov til å praktisere sin religion, så lenge det ikke krenker en annens frihet til å ha en annen overbevisning.
Ser vi litt ideologisk på det: Hvilken rett har staten i utgangspunktet til å bestemme arkitekturen til et byggverk? Forbudet er rett ut et forbud fra å bygge et bestemt tårn, og det er ikke vanskelig å gjøre om en pipe til minaret. Dessuten, variasjon og mangfold er flott for samfunnet, med mindre målet er et konformt, sosialistisk samfunn. Hvis det er intensjonen, vær så god, men ikke med min velvilje.
Dermed kan jeg begrunnet mene at minaretforbudet ikke faller i smak, mens det samme gjelder for bruken av den. Det skal være grenser for hva politikere får bestemme, og skal noe bestemmes, må roten ved problemet tas, og ikke hele planten. Følgene av feilslåtte beslutninger kan være langt større enn ventet, og jeg er glad flertallet i dette landet står ved min side.
Privat eiendomsrett skal ikke innskrenkes, det ville være første skritt i å undergrave generasjoners kamp for frihet både til å gjøre ting, og fra å bli påført ting. Men de skal fortsatt få bygge dem.
Først, ikke tenk på FRP.
Alle er enige om at tvang er en uting, mange kvinner i Islam lar seg undertrykke på mange måter. De trives i hjemmet som hjemmeværende, men de må også vite sine rettigheter. Det er en forskjell mellom å la seg undertrykke (ordrett) og ønske å være hjemmeværende.
For, det må være lov for alle og enhver å si STOPP når mannen ønsker noe. Det er kanskje ikke mange kvinner som ønsker akkurat dette, men en god del.
Også er det en god del kvinner som ønsker å være både praktiserende muslimer, og kunne være aktive i samfunnet. Både når det kommer til jobb, og utenom, men som fortsatt vil gå med blant annet burka, hijab osv.
Kan menn bli gravide? Kan menn amme naturlig? Og har menn mensen?
Vi slipper alle disse tingene, og derfor så blir vi mer ansvarlige for kvinnen, og Islam er hele tiden veldig nøye på dette. Kvinner får ikke be når de har mensen (fordi deres egen skyld, tenk å våkne 04:30 om natta, for å be, eller å bøye seg fremover 5 ganger om dagen med smerter)
Poenget mitt er at det er forskjell mellom kvinner og menn, både på kroppen og med ansvar.
Menn er naturlig mer maskuline (fysisk) og kvinner er mer feminine (psykisk) – Kan menn gjøre mer enn en ting om gangen? Ja, men det går som oftest dritt.
Derfor er jeg elendig til å lage mat, fordi jeg sliter noe vakent med å pepre, røre, steke og koke ris samtidig.
Men har jeg noen unnskyldning for å ikke støvsuge? Det er greit at jeg må innse nederlag når det kommer til ekstremt kompliserte matretter, og at jeg kanskje ikke klarer å gjøre som en kvinne.
Men, jeg burde være flau om jeg må innrømme at jeg ikke engang klarer å støvsuge.
Her er jeg for en veldig restriktiv behandling. Det er ikke alle steder det passer med minareter, og det er ikke alle steder det passer at de er 60 meter høye.
Men, jeg er imot et forbud som utelukkende er basert på religiøst grunnlag. Det er en måte (..slik som Amundsen ofte gjør) og sette oss muslimer i en egen religiøs bås. Tydelig fremheve at vi ikke er som alle andre som tror på Gud.
Men, estetisk sett, så må jo bygningen passe inn i miljøet, så dette må jo bli opptil byggrådet og bestemme. Så vi muslimer kan ikke kreve å få minareter både her og der, men dersom vi planlegger byggingen av en moské slik at den på best mulig måte skal gli inn i resten av arkitekturen. Hvorfor skal vi få avslag?
Politikere bør lære av PST.
PST har jevnlig kontakt med alle muslimske organisasjoner, og har kontakt med mange muslimsk ungdom i Oslo og ellers. For å dokumentere ting som skjer.
Ingen ønsker å ha menn som tvinger konene til noe, det er ulovlig i Islam.
Ingen av oss ønsker at tvangsekteskap skal foregå i Norge.
Ingen ønsker heller at noe radikalt Islam eller omskjæring av kvinner skal finne sted i Norge. Det er feil og kvalmt.
Det finnes muslimer som kan si de støtter Taliban, men det finnes ingen muslimer som kan fortelle deg hvorfor, eller argumentere for det.
Jeg er personlig en Sosialist, men når det kommer til spørsmål om religion og mangfold så er jeg ikke av politisk tilhørighet.
Det er viktig at kvinner som blir tvunget imot sin vilje, vet hvor de skal henvende seg, og får hjelp.
Det er viktig at barn får vite at det er greit å gå med hijab og burka, men at de skal ønske det selv.
Til slutt, jeg vil råde dere til å kontakte Islamske organisasjoner i Norge, for å få til en bred dialog med disse, for å få innblikk i hvordan det er å være en muslim, hvordan det er å være en minoritet og hvordan det er å være en utlending i Norge.
For deres politikk, skal være det som skal hjelpe disse ungdommene med å klare seg, holde de borte fra gjenger, hindre dem i å falle ut fra skolen, og inkludere dem inn i samfunnet. Sørge for at de får en jobb, og hindre dem fra å vandre gatelangs og ende opp med å drive hærverk.
De fleste muslimer kan være tøffe, og i automatisk forsvarsposisjon, men når du blir kjent med dem så er de ikke så tøffe allikevel.. :)
I motsetning til venstresiden, mener jeg at det å være hjemmeværende kone er et like legitimt valg som å arbeide, og impliserer ikke nødvendigvis tvang. Husk det, at det er ingen motsetning mellom å være praktiserende muslim og aktiv i samfunnet. Hijab/burka står det ingenting om i Koranen. Det Koranen advokerer er anstendig tildekning, noe som er ekstremt subjektivt.
Enig i at menn og kvinner har ulik fysiologisk oppbygning og ulike behov, men hvordan ansvarsfordelingen foregår er et privat anliggende. Ingenting staten skal blande seg i; dermed irrelevant for debatten. Det med hva menn kan og ikke kan, og vice versa, er et psykologisk spørsmål med individuelle svar. Irrelevant for diskusjonen, men jeg ser poengene dine, folk er forskjellige og det er noen kjønnsmessige GENERELLE forskjeller. Men det er som sagt ingen unnskyldning for noe maktorgan å komme med strenge reguleringer på det.
Burde kanskje vært klarere på dét, men jeg foreslår som sagt at minaretbygging behandles som bygging av hva som helst, og går gjennom samme prosess, slik du illustrerer i eksempelet ditt her.
Vi har forøvrig kontaktet bl.a. Islamsk Råd, og personlig er jeg av utenlandsk opprinnelse og har en god del kjennskap i dette. Etter egen mening, kommer vi med en veldig rettferdig politikk, som skal vedtas på UHs landsmøte. Flott med innspill, Yousef, få gjerne med flere til å komme med innspill. Jo flere innspill, jo mer nyansert blir debatten og jo bedre politikk kan vi få de politiske partiene til å eniges om.