av Amit Ighani
Siste mote innen integreringsproblematikk er moralpolitiet. Har du ikke hørt om dem, anbefales Aftenpostens artikkel om dette “nye” fenomenet. Altså, det er nytt for media, tydeligvis, men for en som undertegnede er dette et velkjent sosialt fenomen i visse innvandrermiljøer.
Egen erfaring viser at de først og fremst er eldre mennesker, gjerne folk som har hatt et skummelt møte med norsk samfunn og kultur, og har satt seg i kulturell forsvarsposisjon ved å tviholde på en erkekonservativ moral, og sørge for at miljøet rundt, og ikke minst de unge, “skjermes” mot denne skumle kulturen.
Det kan faktisk forstås hvorfor disse eldre menneskene, som også rekrutterer medlemmer av den yngre garde til å vedlikeholde denne maktstrukturen, setter i gang en slik tradisjon. Kort vil jeg oppsummere manglende kunnskap og sammenlignende forståelse. Dette spores tilbake til mislykket integrering i utgangspunktet; ingen forklarer dem at ting fungerer annerledes i Norge enn i hjemlandet. Klesstilen som definerer “løs kvinne” i Pakistan er normal attire i Norge. Dette er selvsagt et minieksempel; de større figurene ser man når man sammenligner f. eks. seksualmoral. I mange av “innvandrerlandene” har de til gode for, eller er i startfasen av, en seksuell revolusjon, som Vesten opplevde for ikke mer enn 50 år siden.
Uansett ser vi resultatene; dette blir en truende atferd mot annerledestenkende, ikke ulik vår egne Jantelov, bare i en mer aggressiv forstand. En ting er å personlig mislike at ungdommen har sex før ekteskapet (noe som er fortsatt er tabubelagt i store deler av verden), en annen ting er å opptre truende og voldelig mot de som velger det. Betyr dette at vi har en mislykket integeringspolitikk i Norge? Både ja og nei.
Generelt har Norge en veldig vellykket innvandrings- og integreringspolitikk, sammenlignet med mange andre land i Europa. Se for eksempel på dette. Likevel er det mye som gjøres galt, og ting som burde tas nå, før det blir for sent. I forhold til andre land, er vi relativt ferske. Innvandringen har kommet for fullt siden 70-tallet, mens for eksempel Frankrike, som opplever langt større problemer, har en lengre historie med spesielt ikke-vestlige innvandrere.
Moralpolitiet er et eksempel på en trend som må stoppes. Hvilke forslag stiller jeg, som andregenerasjons innvandrer?
For det første er det viktigste å integreres i yrkeslivet, noe vi tydeligvis klarer relativt bra. Utdanning må satses på; jo færre som dropper ut av skolen, jo større sjanser for at de tilegner seg en bred kulturell forståelse og forhindrer dem fra å ta til seg ekstreme holdninger. Mange av de som oppsøker ekstreme og kriminelle miljøer er typiske drop-outs og “tapere”.
Som innvandrer føler man seg ofte alene når man trosser et etablert miljø med sine holdninger. Se for eksempel på jentene som trosset foreldrene sine og kjempet mot tvangsekteskap; det var ikke lett. Å ha støtteorganer tilgjengelige for folk er alltid et stort pluss.
Og selvfølgelig må politiet styrkes, slik at folk kan føle seg trygge på gatene. Det er en selvfølge, og moralpolitiet må bekjempes før det er for sent.
Vi har nok ikke hatt noen spesielt vellykket integreringspolitikk i Norge, bare færre innvandrere.
Jeg gjentar;
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3223939.ece
Vel, for folk som har vokst opp i Bygde-Norge, særlig på Sør- eller Vestlandet er vel heller ikke moralpolitiet noen helt ukjent størrelse. Men det fremstår kanskje som litt farligere, eller i hvert fall mer eksotisk, når det er mørkhudete som mener at det er syndig at kvinner går med korte skjørt og ekkelt at to menn holder hverandre i hånden.